I dag hadde vi matematikkverksted i GLSM-en. Vi hadde først forelesning om det å organisere et matematikkverksted, som er en litt annerledes matematikktime der elevene får jobbe praktisk, gjerne med konkretiseringsmateriell og lignende. Matematikkverksted fungerer godt på alle trinn i grunnskolen (kanskje også videregående!), man må bare tilpasse oppgavene til nivået elevene ligger på. Verkstedøkter er en fin form for å lettere kunne differensiere matematikkundervisningen, uten at noen trenger å føle seg “svake” eller “sterke”.
Her kan du lese mer om matematikkverksted. Dessuten har Ragnhild Efskin har skrevet boka Matematikkverksted(2000) som er blant pensumlitteraturen i GLSM på Høgskolen i Østfold.
2AU gjennomførte første del av matematikkverkstedet i dag, og her ser du noe av det vi på basisgruppa drev med (vi kosa “vårs” ille asså 
)
Her organiserte og sorterte vi ulike geometriske figurer etter hvilke egenskaper de har. Som feks. parallelle linjer, like lange sider, rette vinkler osv.:
Her brukte vi logiske brikker (brikker med ulik farge, geometrisk form og tykkelse) til å uttrykke vår kreative side, haha. Ser du hva vi har formet? Gjett!
Silje Karoline Berg Slangsvold viser stolt fram kunstverket vårt
Her brukte vi mengderinger som venndiagram (og briller…) til å sortere ut logiske brikker etter form og farge. Vi la feks. gule brikker i den ene ringen og trekanter i den andre. I midten la vi da…? Jepp, gule trekanter!
Line Lysebraate Hagen og Silje Grøtvedt har det gøy med matematikk 
Line brukte like godt sin sprudlende kreativitet til å lage en blomst av alle mengderingene:
På den siste posten gruppa mi rakk i dag, brukte vi cuisinairestaver til å lage et flott basisgruppehus 
(“Hm, hva i alle dager???”tenker du kanskje nå? Jeg kan berolige deg med at vi fikk utdelt flotte, godt utarbeidede hefter med masse spennende arbeidsoppgaver vi skulle gjennomføre på hver post. Men basisgruppe 2 var selvklart så effektive at vi rakk å lage våre egne oppgaver etterpå tihi)
Ellers kan jeg nevne at det er 5 faser i arbeidet med matematikkverksted, som bør gjennomføres for at elever skal ha optimalt utbytte av denne typen aktivitet:
Fase 1: Erfaringsfase – Elevene får leke litt og bli kjent med materialet de selv har tatt med seg (som feks.skjell, kongler, terninger, “you name it”…) eller som læreren har med.
Fase 2: Laborasjonsfase - Elevene får oppgaver der de bruker materialet. Ved å “leke” litt først, vil nok elevene være mer konsentrerte og seriøse da de kommer til denne fasen. Det er selvfølgelig at elevene ønsker å utforske materialet de får utdelt! (bare se på oss i basisgruppe 2…) De erfaringene elevene får i arbeidet med disse oppgavene tar de med seg inn i neste fase:
Fase 3: Samtalefase – Elevene diskuterer seg imellom og med læreren hva de har kommet fram til. Dette er viktig for at elevene skal forstå at det faktisk er matematikk de har drevet med. Da forstår de forhåpentligvis at matematikk (og kanskje skolearbeid generelt) ikke nødvendigvis må være kjedelig og bestå av kun kladdebokregning. Matematikk er GØY! Denne fasen (+fase 5) er viktig også for læreren å fokusere på, så ikke matematikkverksted blir noe man planlegger og gjennomfører for verkstedets skyld, men for at elevene skal få ulike erfaringer i arbeid med matematikk, noe som er viktig for begrepsdanningen deres.
Fase 4: Dikteringsfase – Elevene tegner og skriver til arbeidet. Dette er nyttig for å få samlet tankene, og bevisstgjøre hva de har drevet med, hva de har lært. Elevene kan tegne, skrive eller begge deler, alt etter hvilket nivå de har kommet til i skriveopplæringen. Det er også en mulighet at læreren blir “diktert” av elevene, og skriver ned (kan feks. gjøres felles i klassen på tavla, eller i boka til enkeltelever) det de har kommet fram til.
Fase 5: Etterbehandlingsfase – Elevene og læreren oppsummerer arbeidet felles i klassen, og feks. jobber videre med oppgaver som omhandler de samme temaene som har kommet opp på de ulike postene. Her er det lurt å oppsummere de ulike problemstillingene som eventuelt har dukket opp underveis i verkstedøkta.
Et siste tips: les boka fra Efskin, som jeg har nevnt tidligere i dette innlegget. Der står det mye nyttige tips og forslag til gjennomføring, på en oversiktlig måte
